Veggmalerier i Londonderry eller aller helst kallt Derry. Innbyggerene ville ikke at byen i Nord-Irland skulle hete Londonderry mer etter at den britiske hær drepte 26 ubevæpnede demonstranter for sivile rettigheter i 1972. Den søndagen det skjedde er blitt kallt "Bloody Sunday". Etter dette har flere bygninger fått flotte veggmalerier for å minnes det som skjedde.

Min hjemme by.

Desverre skjer det at ansvarsløse mennesker legger igjen avfall i naturen, slikt avfall er ofte skjemmende og kan være farlig for mennesker, dyr og miljøet rundt. slikt er til ergelse for mange og til glede for noen med kamera som syntes det er fotogent for en kort stund.

Fiskå mølle i Stavanger. Det er mange måter å skildre miljø på. Denne gangen ble det dette. Man får en litt dyster stemning i seg ved å vandre rundt disse bygningene. Nei den er ikke nedlagt...

Installasjon av Anders Heusch står på uteplassen ved Høgskolen i Nesna, Nordland , kalles en oase og er en del av landsbyens offentlige rom. Et stort speil ligger der, montert på en stein. .Noen har knust speilet. Glassbiter ligger strødd. Miljøet er utsatt for hærverk, som også er berikende og skaper et speilrom for fotografen .

I et miljø hvor man leter etter motiver, bør man kanskje se seg selv i speilet.

Min serie bilder tar opp forholdet mellom hva forskjellige mennesker anser som kunst og hærverk, og hva slags tiltak som blir iverksatt for å begrense omfanget av det. På bakgrunn av min serie så håper jeg at folk seg i mellom kan diskutere hva som egentlig "stikker seg mest ut" i bybildet. Hærverket, eller tiltakene?

Rundt omkring

Ting forsvinner ikke ved å kaste dem ut i havet.

Bildene er ikke iscenesatt.

Liseberg by night

Bildeserien ble tatt under en hyttetur på sørlandet, påsken 2012. Det plutselige og uventede snøfallet, i samspill med det ellers øde og forvitrede landskapet, forvandlet brått omgivelsene til det nærmest surrealistiske. Et flyktig øyeblikk som forsvant like fort som det kom.

En moske i Quatar

Under et besøk i Munchen ble jeg sittende på en uterestaurant og betrakte menneskene rundt meg. Det var interessant å legge merke til hvor stor tiltrekkningskraft vann har på både store og små. Det virket som menneskene som satte seg rundt vannfontenen senket skuldrene og fant en indre ro. Stress og bekymring ble skyllet vekk. Jeg fant inspirasjon i å betrakte dette fenomenet, kameraet ble hentet frem og her er resultatet.

Mennesker og Miljø skades og lider. Det er for liten plass, for liten tid. Ingen vil vente. Det får konsekvenser for både menneske og natur. Tiden er mest verdifull. Jeg ønsker jeg var fri som fuglen.

Moderne ruiner i et land som kun verdsetter oldtiden. En kamp for bevaring av det moderne i en verden som haster avgårde og kun ser de store trekkene.

Fuglene gir meg mye av sin levende væremåte når de med fine triller og flotte farger besøker foringsplassen i hagen hjemme og på campingplassen hvor jeg ferierer og fotograferer også i helger. Dette er noe som gjør hverdager til en ofte oppmuntrende opplevelse.

Besten har ikkje påhengs, han ror, det er stilt, og det går an å prata. Aurora og besten har god kjemi, på forunderlig vis, dei forstår kvarandre, og dei har god humor. Det blei mange fiskar også.